Hvordan senke matbudsjettet?

 Hei hei :) 

Dagens innlegg handler om hvordan du kan kutte ned på matbudsjettet. Vi har bestemt oss for at vi skal ligge under 8000.- i mnd på mat. Dette er for vår familie på 4, og maten til alle dyrene er inkludert i budsjettet. 1 katt, 1 hund og 10 høner skal altså også ha sin mat fra disse 8000.- Jeg tror det er overkommelig for oss. Noen mnd vil vi havne litt over, men de fleste vil vi havne under håper jeg. Grunnen til at jeg tror dette går er jo at jeg har sånn noenlunde peiling på hva vi bruker på mat fra før av.

Jeg vil starte med enkle grep alle har muligheten til å gjøre og deretter gå over til noen grep vi har tatt som er litt mer ekstreme og krever mulighet, men også en del innsats. 

1. Vi kjøper kjedenes lavprismerker fremfor kjente merkevarer. Altså; Ikke kjøp absolutt alt i lavprisutgave bare fordi det er billig. Mat skal jo smake bra også . Test ut de forskjellige greiene og fortsett med de tingene du syns er bra nok. Noe smaker helt like som andre merker, men noen ting ikke står seg i fohold til prisen. First Price mais f.eks er jeg ingen stor fan av. Rart at de klarer å få noe så enkelt som mais til å bli fargeløst og soggy. Tacokrydderet derimot syns jeg er helt på høyde med old el paso.

2. Spise mindre kjøtt. Her er det mye penger å spare. Vi spiser fortsatt kjøtt, men vi liker å velge med omhu hvor kjøttet kommer fra og vi vil vite hvordan dyret har hatt det. Da utgår kjøtt fra matbutikkene og prisen blir også slik at vi ikke kan spise kjøtt hver dag. Til taco f.eks blander vi kidneybønner og linser og steker dette på samme måte som kjøttdeig med tacokrydder på. Vi syns det funker og det er vesentlig billigere enn kjøttdeig.

3. Bruke Too Good to Go. Dette er bare såvidt tilgjengelig her vi bor og da er det mest bensinstasjoner og kiosker som har det, så for oss personlig funker ikke dette kjempebra ennå. Vi var på tur for noen mnd siden og prøvde det rundt Larvikområdet og da fikk vi mye bra til en billig penge. Et helt brød, påsmurt baguett, påsmurt rundstykke, et grovt rundstykke uten pålegg, en kakemann og et skolebrød for 39.- i den ene leveringen og nok bakst til å ha barnebursdag i den andre for 29.-. Det ble vel mye søtt av det, men billig og definitivt mulig å fryse dersom man er hjemme når man handler. Sjekk om det er tilgjengelig rundt deg og test det ut. Du kan bli positivt overrasket. Jeg følger selv tett med om det dukker opp nye butikker rundt her i appen.

4. Bake brødvarer selv. Her er vi periodevis flinke til å bake alt av brødvarer og det er klart det er mye å tjene på det. Energien og tiltaket må jo være tilstede da, så dette må man jo kjenne litt på selv.

5. Frosne grønnsaksblandinger fremfor ferske grønnsaker. Før vi fikk til dyrkingen selv kjøpte vi mye ferske grønnsaker, og ferske grønnsaker er relativt dyrt. En lang periode kjøpte vi soggy First Price blandinger, og tilberedt riktig blir det helt greit, men du får jo blandinger av bedre kvalitet som stadig er mye billigere enn å kjøpe ferske grønnsaker da.

Og så kommer ekstremutgaven: 

6. For kjøtt, gjør en avtale med bønder i nærheten av deg og kjøp dyr når de utrangerer. Kort fortalt betyr dette at du kjøper et halvt eller et helt dyr når bonden av en eller annen grunn må avlive. Som regel dreier det seg om voksne dyr som bonden ikke kan tjene så mye på og dermed tjener bonden litt mer på å selge til deg enn å la hele dyret gå til destruksjon som jo ofte er alternativet. Vi liker å gjøre dette fordi vi kan holde helt konkret øye med hvordan dyra har det og på den måten vet vi at vi kjøper dyr som har hatt gode liv. Jeg syns det er litt grotesk at noen skal måtte bøte med livet for at vi skal spise, men når vi gjør det på denne måten så føles det litt bedre. Det følger en del jobb med dette. Jeg står ofte og parterer og prosesserer selv. Det er sjeldent vi får det ferdig oppdelt, men for meg går det fint.

7. Skaff deg høner selv. Gjerne en kombirase. Da har du både egg og kyllingkjøtt. Tanken er at hønene skal få bli gamle her og de er bare snart 2 år gamle, så det blir ingen spising av høner her på en stund. Vi har ikke spist kylling fra butikken på årevis ettersom de er blant dyrene som har det dårligst i produksjonskjeden. Vi får høner fra naboen innimellom når h*n av en eller annen grunn må avlive, men heldigvis har vi selv sluppet unna det foreløpig og jeg håper det fortsetter slik, for jeg blir innmari glad i alle dyrene jeg har rundt meg. Innsatsen her består for det meste i å mate, sørge for vann og å bytte ut bunnstrø osv. Selve hønsehuset må jo bygges, men vi har en gammel isolert dukkestue som måtte ha minimalt med tilpasning før den ble et dugandes hønsehus. Viktig å huske på at høner bør ha isolert hus for vinteren og ha god lufting og utemulighet om sommeren. Det er veldig koselig å ha flokken trippende rundt ute når man pusler i hagen. Litt irriterende til å begynne med når de skulle spise på alt i grønnsakshagen, men brukte ikke så lang tid på å finne ut at jeg måtte gjerde inn, så da gikk det ganske greit alikevel.

Se på den lille knerten som titter ut av fjæra der da! Så søt at man nesten får hull i tennene bare av synet. 

8. Dyrk grønnsakene dine i egen hage. Dette er det selvsagt ikke alle som har plass til, men om du har det så kan du spare en del på dette. Bor du i blokk blir det vanskelig. Kanskje du kan leie deg inn i en parsellhage f.eks om det finnes noe slikt i nærheten av deg? Det skal være rimelig billig før det er økonomisk lønnsomt å gjøre noe sånt tror jeg. Jeg har ikke direkte regnet på kostnaden på dyrkingen her, men det er snakk om hundrelapper og ikke tusenlapper for de siste 3 årene. Jeg har brukt penger på frø. Jeg fryser frøene mellom sesongene og da beholder de spireevnen sin i årevis. Gjødsel får vi gratis av en bonde i nærheten om vi henter selv, og det gjør vi jo selvsagt. Sprøyting driver jeg ikke med, så det utgår som kostnad. Jeg har en fiberduk som jeg dekker kålplantene med for å unngå kållarver, men den bruker jeg opp igjen hvert år. Med pen behnadling har den vart lenge og jeg tror ikke jeg må bytte den i sesongen som kommer heller. Nytt av året i fjor var at vi fikk en haug med pallekarmer av et firma som skulle kaste dem. Det kostet en del å fylle alle karmene, men nå er jo jorden der og det eneste jeg trenger å tenke på er jordforbedring/gjødsling og vekstskifte. Etter sesongen i år har jeg langt mer peiling på hvor mye vi trenger å dyrke av hver ting, så neste sesong blir veldig spennende. Vi har fortsatt igjen masse grønnsaker fra sesongen som var. Jeg lagde hjemmelaget grønnsaksblanding av blomkål, brokkoli og gulrot som jeg forvellet og puttet i fryseren. Vi har igjen masse løk, potet og kålrot, men jeg ser vi kommer til å gå tom for gulrot rett over nyåret, så da må vi begynne å kjøpe det på butikken igjen da. Løk kommer også til å bli tomt før neste innhøsting, men antagelig ikke før sånn mai. Vi har ikke kjøpt grønnsaker siden forsommeren og målet for neste sesong er å treffe enda bedre på mengder. Litt mindre gresskar og kålrot og litt mer løk og gulrot.

9. Sanke ting selv. Å sanke spiselige ting fra naturen krever litt kunnskap og innsatsvilje. Jeg er superpepp hver vår og tar gjennom sesongen alt fra tidlige skudd av geitrams, kløver og granskudd til sopp og bær. Jeg sylter, safter og styrer og har ikke brukt ei krone på hverken ferdigkjøpt saft eller syltetøy på flere år. Var litt stiv i trynet i fjor da jeg trodde vi skulle gå tomme for blåbærsyltetøy, men kokte første ladning av høstens bær samme dag som vi nådde bunnen i siste glasset fra året før! Kutter det ikke så tett på en gang til. Ikke for at det er så nøye om man må kjøpe et glass syltetøy på butikken, men det er nå engang en av tingene jeg har litt oppheng i, og noen særheter må man få lov å ha. 

Mannen min kjører sin utgave av matauk med fisketurer. Høyst uforutsigbart, men et godt tilskudd åkke som! 

Har du noen flere tips til hva man kan spare på i matbudsjettet?