Har du satt deg noen sparemål for 2022?

 Hei hei :) 

God jul til deg og dine. Nå er julen snart overstått og et nytt år starter. Nytt av året blir at jeg har helt konkrete sparemål å strekke meg etter. Ett av dem er bare mitt, mens resten er direkte knyttet til budsjettet vårt som familie. Det blir veldig spennende å se hvordan det går, men jeg er rimelig trygg på at vi har satt overkommelige fellesmål ihvertfall. Mitt personlige mål derimot er kanskje litt mer av en utfordring, men vi får se. Det kan gå med litt flaks!

 Mitt personlige mål: 

Ha 30 000.- på sparekontoen innen slutten av mars. Med en fast personlig inntekt på 14.800.- i mnd tenker jeg dette blir litt tøft, MEN, jeg har fått meg en liten jobb. JAAAA! Det er så kult! Jeg har jo så sykt lyst til å jobbe og fungere som friske folk gjør, og nå har jeg funnet en sjef som ville gi meg en sjanse! Det er en liten ekstrahjelpstilling, og jeg startet i begynnelsen av mnd. Jeg jobbet 41 timer i desember og er fortsatt helt kaputt etter de timene og andre juleoppgaver, men når lønna kommer i januar skal alle pengene rett inn på sparekontoen. Det er 113 kroner timen etter skatt, så der har jeg 4633.- Jeg har solgt en masse saker vi ikke har bruk for og har dratt inn noen kroner på det, pluss at jeg bakte og solgte litt kransekaker til jul. Alt i alt ble salgene og kakene 9830.- som jeg toppet opp fra min egen konto for å nå 10 000.-, så i midten av januar har jeg allerede 14633.- på sparekontoen. Det gir meg en "rest" på 15 367.- som jeg må spare frem til slutten av mars. 5122.- pr. mnd blir det. Jeg ser for meg at jeg skal sette inn 3000.- fra den faste inntekten min hver mnd når jeg får utbetalingen  min, og så skal resten komme fra den nye jobben min og fra salg av ting vi ikke trenger. Igjen, det er et skyhøyt mål, og det er ikke sikkert det går, for vi har jo levekostnader (strømmen i seg selv er jo et lite mareritt for øyeblikket), men jeg vil prøve!

Som jeg har skrevet om tidligere har vi byttet bank og samlet alle våre lån på en plass. Det var ikke voldsomme greiene. Huslånet og to relativt lave billån pluss litt småtteri etter husreparasjoner o.l. Med andre ord litt kjipe smålån med veldig kjipe renter. Alt dette fikk vi samlet på huslånet som da gikk litt opp, men vi beholdt nedbetalingstiden og gikk allikevel solid ned i trekk hver mnd. Du kan lese mer om det i innlegget"Mulig for lavtlønnede å spare hver mnd?" HER

Bankbyttet frigjorde 2541.- hver mnd som vi enn så lenge lar gå inn på bufferkontoen. Sparemålet vår for denne er i første omgang 30 000.-, og det skal være i boks innen utgangen av 2022. Om ingenting ryker og ingenting uforutsett oppstår så når vi det målet helt automatisk bare med pengene vi har spart inn på låne- og renteutgifter hver mnd. 

Videre har vi som en familie på 4 bestemt oss for at vi skal holde oss under 6000.- i mnd på matbudsjettet fremover. Første mnd vår med dette skulle være denne mnd, altså Desember 2021. Jeg humrer litt når jeg tenker på det, for hvor realistisk er det egentlig å sette et slikt mål for Desember? Matmnd nr. 1! Uansett da, vi satte det og har så langt sprukket med 2566.- kroner (urk), men da er råvarene til kransekakene jeg har bakt og solgt inkludert i regnestykket og de burde sikkert heller ha vært lagt inn under "investering" eller noe i den duren. Godt over halvparten av budsjettsprekken er ingredienser til kransekaker og julegaver ihvertfall, så jeg trøster meg litt med det. Vi har igjen en ukeshandling dette året og inkludert i det kommer nyttårsmiddagen vår. Vi har alt av grønnsaker til den middagen fra før, for vi dyrker selv hver sommer, men kalkunen må kjøpes inn. Om noen har tips til et sted som selger frittgående og litt lykkeligere kalkuner enn Prior, tas alle tips imot med stor takknemlighet :) Det er vel sikkert for sent for 2021, men til neste år går det nok :) 

Vi har satt opp et helt budsjett for husholdningen, men vil nok måtte justere det en del ganger før det er optimalt. Det kommer i en senere bloggpost en gang i Januar tenker jeg. 

Har du satt deg noe sparemål for 2022, eller et annet mål for den saks skyld?

Familieøkonomi; Hvor høyt forbruk er normalt?

 

Jeg antar at det varierer veldig mellom forskjellige familier. Noen har høy inntekt og høyt forbruk, men hva som er normalt hadde vært interessant å vite. Det finnes et referansebudsjett som i teorien skal fortelle deg hvor mye forbruk familien din skal ha, men hvor realistisk det er vet jeg ikke. 

Bilde lånt HER 

Jeg husker da vi forsøkte å søke på husbanklån for en del år siden og fikk nei på grunn av en kredittgjeld på 34000.-. Regnestykket de la til grunn for avslaget var det såkalte SIFO referansebudsjettet. Det er et budsjett som utarbeides av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslomet, og som skal gi deg en viss pekepinn på hvor stort forbruk en familie på din størrelse i gjennomsnitt skal ha. Det kalkulerte forbruket fra SIFO var helt abnormalt stort for 12 år siden. Jeg tok av nysgjerrighetsgrunner en titt på dette igjen for noen dager siden og det ble både mye latter, men også litt sinne ut av det. Det kan da ikke være NORMALT å bruke så mye penger hver mnd? Jeg fatter ikke at SIFObudsjettet brukes for å bestemme om en familie skal få huslån eller ikke, for det er mulig å leve svært godt for mye mindre enn det som foreslås i det budsjettet. Om du aldri har sett dette budsjettet før, anbefaler jeg deg å ta en titt. Du finner det HER inne hos OsloMet. Du kan legge inn familien din å se hva SIFO mener dere skal kunne ha i forbruk.

Ifølge dette budsjettet bor mannen min, våre to barn og jeg i en pappeske under ei bro ettersom det normale forbruket vår er høyere enn den totale inntekten, og låneutgifter o.l er ikke tatt med i regnestykket engang. Ifølge dette her skulle ikke vi hatt hus, biler og to barn på privatskole, men gjett hva?! Det har vi alikevel. 

Slik ser vårt SIFObudsjett ut: 

Ifølge dette budsjettet skal vi ha 433908.- i utgifter på forbruk. Jeg har lagt til SFO for å representere skolepengene vi betaler pr. mnd, men det er 4400.- for å ha 2 barn på ungenes skole, så den virkelige summen vil være 448 164.- 

Til sammenligning kan jeg si at fattigdomsgrensen er på 427600.- for en familie med ett barn (har ikke klart å finne noen tilsvarende sum for en familie på 4, men antar den er noe høyere). Ser barnet i dette regnestykket koster 71200.-, så om vi tenker at de går ut ifra at barn nr. 2 arver en hel del osv, så kanskje det barnet ville kostet 40 000.- i dette budsjettet? Summen da blir 467 600.- (dette drar jeg jo litt ut av hatten her ettersom familie med to barn ikke er nevnt). Link til Fagbladets artikkel som jeg henter de andre tallene fra ligger HER. 

Våre inntekter etter skatt er på

Min uføretrygd på 180 000.- + barnetrygd på 25 248.- = 205248.- 

Min ektemanns lønn i full jobb på 216 000.- 

I sum gir dette en inntekt på 421 248.- Vi har altså  26 916.- mindre utbetalt i året enn SIFO mener vi skal bruke bare på mat, klær/utstyr og transport, og inntekten vår ligger 46352.- under fattigdomsgrensen. Det er klart vi har det trangt iblant. Vi har som lavlønnede valgt å ha barna våre på privatskole på grunn av et ektremt dårlig miljø på den offentlig skolen de skulle ha gått på. Vi har valgt å ha det trangere enn vi strengt tatt må for å sørge for at ungene har det best mulig når de er på “jobb” hver dag. Det handler om prioriteringer, men selvfølgelig også smart styring av penger. Når man ser tallene som presenteres skulle jo ikke vi hatt til salt i maten, men vi får det jo til å gå på et vis. Nå har vi bestemt oss for at vi vil det skal gå bedre enn med et nødskrik, og det er grunnen til at vi nå gjør en gigantisk opprydning i alle finansene. I går kveld satt vi og lastet ned en app som heter Buddy gruppebudsjett. 

Vi brukte en snau time på å sette opp et budsjett vi skal prøve å forholde oss til fremover. Jeg satte mitt eget bullshitbudsjett pr mnd til strenge 100 kroner. 100 kroner å bruke på piss… Det er ikke mye! Det jeg tenkte var at jeg har jo alt jeg trenger, så hvorfor skal jeg da kjøpe meg noe? Det er kanskje en brus i ny og ne? En pakke tyggis om jeg føler behovet? Litt må jeg kunne unne meg, men jeg skal så hardt prøve å la være. Vi har gjort det til en utfordring nå å bruke minst mulig (og det i kanskje den verste forbruksmnd i året)!  Blir du med? 

 

Hvordan få lavere strømregning?

 Det skrives utrolig mye i media for tiden om folk som får en sjokkopplevelse når strømregningen tikker inn og hvordan folk sliter med å betale skyhøye regninger. Jo lavere inntekt du har, jo vanskeligere blir det selvfølgelig. Varme må vi jo ha! Vi er nødt til å vaske litt klær innimellom og vi må jo kunne lage litt varm mat iblant. 

Klesvask på en billigere måte…. tjah…. 

Jeg er veldig glad vi har strøm, men er det noe vi kan gjøre for å få denne regningen så lav som mulig? Klart det er! 

1. Bruk mindre strøm! Dette er jo en selvfølge. Lavere forbruk gir lavere regning. Vi varmer f.eks opp huset kun med ved. Vi bor i skogen og allmenningen har gitt oss lov til å lage ved av veltede trær. Det er selvfølgelig ikke alle som har denne muligheten, men fyring med ved dersom man kjøper store kvanta av vedselgere som selger pr. kubikk er nok definitivt billigere enn å varme opp alt med strøm akkurat nå. Noen har dog ikke vedfyring og atter andre har kuttet forbruket inn til beinet allerede. Kjenner ei som tar hovedsikringen i de dyreste timene av døgnet og allikevel sliter. Uansett; Se over forbruket ditt. Er det mulig å senke temperaturen litt? Mulig å fylle vaskemaskinen litt mer hver gang? Kanskje du finner ting du kan justere, og kanskje ikke, men det kan fort være penger å spare på dette punktet.
2. Planlegg bruken. Strømprisene varierer gjennom døgnet og dette reflekteres i enkelte strømavtaler. Mange leverandører har apper til smarttelefoner hvor man kan følge med og se ned i detalj hvilken time hvilken dag man brukte mest strøm. Denne følger jeg nå med på hver eneste dag. Jeg gjør det fordi jeg klarer å huske hva vi gjorde i går, men om noen spør hvorfor vi hadde en strømtopp 2. november klokka 21.00 så har jeg ikke sjans til å huske hvorfor. 
   Noen forbrukere betaler allerede faktisk time for time gjennom døgnet og da er det mye å spare på å bruke mest strøm de timene strømmen er billigst. Fra 1. januar iverksettes dessuten nye regler som gjør at det blir slik for alle, så da må man følge med å planlegge. Vi har allerede begynt å tilpasse oss dette. Vi har installert seriekoblede brannvarslere og kjører oppvaskmaskin og klesvask kun etter klokka 22.00 på kvelden.  Vi starter aldri lading av ting og tang samtidig som vaskemaskin/oppvaskmaskin går, men sparer det til etter at de er ferdige. Tidsbrytere på kontakter er noe vi ønsker oss. Man frarådes å kjøre disse maskinene/lade mens man sover, så dette er noe man gjør på eget ansvar. Det er ikke anbefalt. Vi gjør det for å spare strøm, men husk at dersom du velger dette så sørg for å ha godt med brannvarslere.
3. Se over strømavtalen din og bytt leverandør dersom det er noe å hente. Vi bytter leverandør ganske ofte. Det handler litt om at man som regel får en veldig god avtale innledningsvis og da er det jo fint å ha et innledningsvis forhold til strømleverandøren sin nesten hele tiden.

Her er det et eksempel på hvordan dagsforbruk kan se ut inne i en strømapp. Eksempelet er vårt dagsforbruk 20 november, og appen er Kraftriket sin. 

Når det gjelder tips om helt konkrete gode strømavtaler har jeg lite å stille opp med. Strømavtaler varierer mye i pris ut ifra hvor du bor, hva slags avtale du liker best osv. Jeg kan jo si hvordan vi går frem når vi velger strømavtale; Vi styrer helst unna avtaler med faste kostnader, påslag og bindingstid. Strømpriser kan endre seg fort og da er det kjekt å kunne bytte på kort varsel når man ser man kan få en bedre avtale et annet sted. Vi byttet til Kraftriket for 3-4 uker siden etter å ha hatt Agva i nesten 1 år, men i går bestilte jeg bytte til Motkraft etter å ha lest at de er Norges første og eneste non-profit strømselskap. Noe rimeligere enn det er det vel meppe mulig å få, så jeg innbiller meg at det var et godt valg.

Det gjenstår jo selvsagt å se i praksis…

Selg 100 ting du ikke har bruk for!

 Jeg maser stadig om podcasten “Pengesnakk” av Lise Vermelid Kristoffersen, men grunnen til at jeg gjør det er jo fordi den er så sinnsykt bra! I tidligere innlegg kan du lese om tips vi har fulgt som har senket våre faste utgifter hver måned med flere tusen. 

I dag vil jeg heller skrive om et tips hun ga som nå gir oss litt ekstra inntekt. Hun har en greie som hun kaller #selge100. Det hun mener er at i løpet av 1 år skal man ha som helt konkret mål å selge 100 ting. Noen ting kan du kanskje ikke få all verden for, og noen ting lar seg ikke selge, men 30 kroner her og 70 kroner der blir penger til slutt når det er snakk om 100 ting. Vi startet ganske friskt og la ut en hel haug med ting. Vi har fått solgt en hel del allerede. 

Våre salg så langt

Salg 1:

Skøyter: 100.- 

 

Salg 2- 14. 

Legoposer med 1 kg lego i for 100.- stk. Vi hadde 13 poser for salg og det endte med at en kunde kjøpte alle posene for 1000.-. Vi kunne altså ha tjent mer på å selge dem separat, men det er noe ganske deilig med å få ting ut av huset også, så vi valgte å gå for samlet salg for å bli kvitt alle posene i en smell. Jeg velger å telle dette som 13 salg totalt ettersom det er 13 enheter som forlater huset. Wohoooo!

 

Salg 15-17: Nerf pistoler til 250.- Velger å ikke telle de 10 skumgummipatronene som enkeltstående da de tar så lite plass og hele huset uansett flyter over av dem. 

 

Vi startet vår #selge100 for under 1 mnd siden. Rundt 20. november startet jeg tror jeg. 17 ting så langt. Om jeg ikke får solgt noe mer i Desember er det da 8 ting pr mnd jeg må få solgt i 2022. Da har jeg god tid til å treffe 100 forsåvidt, men har ikke tenkt å hvile på mine laurbær, for setter jeg meg mentalt nedpå så går mnd i en fei. Det er gøy å ha mål :) Det blir mindre stæsj her og lettere og rydde. Så langt har vi dessuten dratt inn 1350.- på #selge100

Ganske kult faktisk! Bli med da vel? 

7 julegavetips for deg med trang økonomi.

 

Jeg elsker jula og det meste den har å by på. Jeg blir varm og litt lykkelig inni meg av julepyntet hus, småkakebakst og ungenes spenning og forventninger. Den har desverre en ting jeg er mindre glad i også, og det er gave og forbruksfokus. Misforstå meg rett. Jeg syns gaver er veldig hyggelig både å gi og motta. Det er enkelt når folk har bursdag, for da er det tross alt bare en person som skal ha gave. Easy peasy! Det er verre når det er jul, for da skal man finne på noe til alle og enhver. Jo flere, jo trangere blir det jo ofte økonomisk. Jeg har noen tips jeg selv lener meg tungt på for å få pengene til å strekke til, og som jeg har brukt i flere år. 

Bilde lånt på youmatter.world

1. Lag gaver selv. Småkaker er fint å gi til de aller fleste til jul og mange setter dessuten ekstra pris på å få noe som er hjemmelaget. Eksempelvis her kan jeg si at en porsjon med 30 serinakaker etter oppskriften til matprat koster ca 20 kroner å lage. Tyske skiver er enda billigere. Cellofanposer får man billig på f.eks søstrene grene. Jeg bruker å gi 2-3 forskjellige slag og 6-8 stk av hvert. Vi fikk et år en gave med både litt bakst og litt hjemmelaget juletrepynt. Det var bare noen enkle papirkurver og et juletre sydd av filt med en fin sølvsnor. Ikke dyrt og ikke vanskelig heller, men det lå litt tid bak og vi ble kjempeglade. Jeg smiler hvert år når jeg henger pynten på treet. Kan du strikke, sy, lage såper eller andre småting? Kjør på! Folk flest blir veldig glade for hjemmelagede ting :)

Bildet er lånt fra matprat sin oppskrift på serinakaker. Du finner den HER. 

 

2. Gi pent brukte gaver. Se i hyller, skuffer og skap. Har du noe der som du ikke har brukt for, og som du vet noen både ville ha bruk for og bli glad for? Hva er det da å lure på? Man kan også reise på bruktbutikker, loppemarked o.l. Du sparer penger, folk får en fin gave, og miljøet blir spart en hel del også.På finn.no og markedplace på facebook blir det ofte en del frakt, men klarer du å finne fine ting lokalt, så hvorfor ikke?

3. Gi en godt gjennomtenkt gave. Når man vrenger hodet sitt skikkelig for å finne en gave som passer veldig godt til mottakeren så pleier det å merkes selv om prisen ikke er så høy. Folk merker omtanken bak gaven og da er prisen mindre viktig. Et år ga moren min oss en pose med matvarer. Det var for det meste tørrvarer og litt hermetikk. Hun hadde brukt tid på å plukke ut ting hun visste vi brukte og likte og vi slapp å handle disse tingene på en stund. Det var ikke en dyr gave, men den traff veldig godt og vi ble veldig glade for den!

4. Hjemmelagde gavekort. Niesen min ga meg en konvolutt fylt med inspirerende ordtak i fjor. Hun fylte også på med gavekort på ting vi skulle gjøre sammen. Det kostet ikke henne en krone, men det er en av de fineste gavene jeg har fått. Gavekort på tjenester du kan stille opp med er en god idé. Hvorfor ikke gi bort en runde med barnepass, et par turer med hunden eller gavekort på en middag du skal diske opp med i løpet av året som kommer? Bare sørg for å faktisk følge det opp en gang det passer sånn :)

5. Skriv gaveliste og følg med på tilbud. Kanskje litt sent for i år, men det kommer et år etter dette også. Om du ikke orker masse mas og fjas og du foretrekker å kjøpe gavene, så sett deg ned helt i begynnelsen av året og tenk over hva du vil gi til alle de du skal ha gaver til. Sørg deretter for å følge med når det dukker opp tilbud. Du har 1 år på deg og det er dømt til å komme en del ting på tilbud som du har på den listen.

6. Kutt ut gaver du ikke MÅ gi. En ting til som jeg selv har gjort og som har minsket julegavebudsjettet betraktelig: Bli enig med de voksne vennene dine om at dere heller går ut og spiser en gang på nyåret. Det er mye koseligere å finne på noe sammen når alle har mulighet, enn å gi hverandre enda en ting man egentlig hverken har plass til eller bruk for. Nå er jeg riktignok voksen og litt lei det materialistiske fokuset, men har man trang økonomi er dette et punkt det går an å spare inn en hel del på. Det kan hende du blir overrasket over at de andre har tenkt i de samme banene, men bare ikke har fått seg til å foreslå det.

7. Sett opp et budsjett og prøv å ikke sprenge det. Jeg setter opp en sum til familiemedlemmer og en sum til mer perifere folk. Vær realistisk. Om du skal bruke f.eks 300.- pr person så høres jo ikke det så mye ut, men om du har 15 gaver å kjøpe så blir det faktisk 4500.- allikevel. Det er fornuftig å bruke lite pr. gave når det er jul og så heller gi en litt dyrere gave når det er bursdager. Jula bør handle mer om fellesskap, hygge og det å samles enn om ting. Høy pris gir ikke nødvendigvis den fineste gaven heller. 

Det er ikke alle lavpristips som vil funke for alle. Noen syns det er utenkelig å gi bort en brukt ting f.eks, mens andre igjen ikke har tid eller ork til å lage ting selv. Finn tips og veier som funker for deg. Håper jula blir mest mulig kos for oss alle, og minst mulig pengestress :) 

Hjemmelaget barselgave

 Det er jo en ting med enkelte av livets begivenheter som er veldig koselig, men som svir ekstra for oss med lav inntekt. Gaver! Jeg er veldig glad i å gi gaver og vil gjerne gi noe som er skikkelig flott og som passer godt til den som skal motta, men så var det de pengene da… Alltid penger, eller hva? Nei! Ikke alltid penger. Man kan lage gaver veldig billig om legger inn litt egeninnsats. Jeg kan ikke egentlig å hekle, men jeg driver nå og lager en barselpresang til en liten venn som ble født for litt siden. Jeg lager en elefant av restegarn. Det er ihvertfall begynnelsen på gaven.

 

 Jeg har hverken mønster eller forkunnskaper, men med de to masketypene jeg har lært meg for anledningen har jeg heklet denne elefanten. I fjor klippet jeg sauene til naboen med gammeldags sauesaks og som lønn for innsatsen fikk jeg ulla. Den har jeg vasket og kardet og bruker nå litt av den som fyll i elefanten.

 

Nå kan det jo alltids hende at dette er litt ekstremutgaven av hjemmelaget gave. Kanskje du ikke har klippet sauer eller eier ei heklenål for den saks skyld. Poenget er at med litt innsats og kreativitet kan du få til fine gaver som kanskje til og med betyr mer for mottager enn noe du har kjøpt i butikk. Kanskje du kan bake noe eller tegne noe? Hva med å lage en fin samling av origamifigurer? Det er mange mange ting man kan gjøre som ikke koster all verden. Kun fantasien og energinivået ditt avgjør hva du kan få til. Og tiden det tar da selvsagt. Har man veldig lite tid til overs må man begynne i riktig god tid, men det lar seg gjøre det og :) 

Mulig for lavtlønnede å spare penger hver mnd?

 

 

Jeg startet for noen uker siden å lytte til podcasten “Pengesnakk”. Til å begynne med bare koste jeg meg med at jeg hadde funnet en person som tenker mye likt som meg uten å føle skam over å være sparsommelig, men så begynte hun å nevne helt konkrete grep man kan gjøre for å spare enda mer penger. Hun vekket kampånden i meg. Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg har jeg en kronisk helsetilstand som gjør at jeg har svært lav inntekt. Pengesnakk ga meg et dytt i ryggen for å se hva jeg konkret kan gjøre for at familien min skal få bedre økonomi. 

 

Jeg startet med å se på huslånet vårt. Lise (hun som har Pengesnakk) sa at man bør se på huslånet sitt og hvordan renta er. Renta bør optimalt sett ligge ned mot 2% i effektiv rente. Jeg kjørte hjem, logget meg inn i banken og sjekket renta vår. Huslånet vårt er delt i 2 hvor en liten del på rundt 200 000 skal nedbetales fortere enn den store delen. Det har en rente på 3.84%. Den største delen av huslånet vårt har en effektiv rente på 2.75%. 

Trinn 2 ble å sjekke hva vi kunne få av lån i andre banker. Valget vårt falt til slutt på Totenbanken. De har kontorer lokalt og man får en egen kontaktperson som jobber på alle sakene man har.

Jeg la sammen alle lånene vi har og fant ut at det beløper seg til 1.1 million. Det er jo ikke voldsomt masse. Taksten på huset vårt er 1.9 millioner etter en gammel takst vi fikk tatt for 7-8 år siden. Det setter lånebehoved vårt på under 60% av verdien på huset. Enden på visa er at vi får et lån i Totenbanken som samler alle smålån + huslånet til en effektiv rente på litt under 2%. 

Regnestykket vårt har vært slik: 

 31, 29 % av beløpene vi betaler hver mnd er altså renter og avgifter på beløp vi har lånt. Dette er penger vi betaler for å låne pengene av diverse banker. Det tallet bør så langt ned som mulig. 

Med det nye lånet hos Totenbanken vil regnestykket se ca. slik ut: 

 

Ikke bare blir det langt mer oversiktlig, men nå er det vi betaler pr. mnd for å låne penger nede i 26,56%. Det vil si at vi sparer en god del penger på dette byttet. Vi betaler langt mindre for å låne pengene samlet av Totenbanken enn hva vi gjorde før. I tillegg har trekkene våre pr mnd gått ned fra 9441 til 6900. Det er 2541 kr frigjort hver mnd. Jeg digger det!

 

Det blir kanskje tørre blogginnlegg på denne bloggen, men jeg anbefaler virkelig Pengesnakk til dere som tenker fryktelig mye på penger. Som regel tenker man jo veldig mye på dem når man hele tiden har litt anstrengt økonomi. Målet mitt er ikke å bli rik, men å ha en økonomi som gjør at jeg kan tenke mindre på penger. Kanskje det kan være noe for deg også?

 

Hei. 

Jeg heter Marthe og bor på småbruk i skogen med den lille familien min. Har ikke blogget nevneverdig fast eller mye og har ikke egentlig noen plan om det nå heller, men jeg har hørt på en podcast i det siste som har satt noen tanker i hodet på meg. Podkasten det er snakk om er “Pengesnakk” av Lise Vermelid Kristoffersen. Den treffer noe i meg som forsåvidt hverken er nytt eller revolusjonerende, men faktum er at jeg har veldig lav inntekt og har levd sparsommelig i mange år, ikke fordi jeg kan, men fordi jeg må det. 
 

 

Jeg har følt det både som slitsomt og nesten litt urettferdig (jepp….urettferdig…sett inn lattersmiley her….men når man har en kronisk sykdom og ikke klarer å bli friskere så er man da stuck på det samme bunnivået enten man vil eller ei.) Denne poskasten har gradvis fått meg til å endre syn på egen forbruksevne. Jeg har handlet brukt, snudd hver krone og tatt smarte valg over alt hvor jeg kunne. Ihvertfall har jeg da trodd det selv. 

Pengesnakk har fått opp øynene mine for mange småting jeg ikke har sett som jeg nå har begynt å ta tak i, og jeg har tenkt å skrive om endringene dette medfører for oss som familie. Podcasten har også fått meg til å begynne å se på det å bruke minst mulig som gøy i seg selv og det er en klar forbedring fra den offermentaliteten jeg flaut nok har sittet med. Kanskje vi kan komme ut av hengemyra det er og alltid ligge bakpå med økonomien? Det finnes mange flotte blogger og influencere der ute, men hva om jeg faktisk nå bevisst skal la meg bli påvirket av konstruktive influencere som jobber med ting som resonnerer med tanker jeg har fra før? Kanskje vi finner en ny veg og en ny mening? Tenk så deilig det hadde vært å ikke bekymre seg for penger? Når jeg sier det så mener jeg ikke å ha penger nok til å sløse i øst og vest, men bare ha et forbruksmønster som er innenfor rammene vi har på en slik måte at vi ikke er tomme for penger halvannen uke før det kommer påfyll. 

Om jeg får med mannen min på dette gjenstår å se, men jeg har tenkt å prøve. Hva sier du, ektemann?