Dette! Denne overskriften er nesten nok til å provosere meg selv til og med, lol! Jeg er ufør og har inntil nylig hatt under 15000 utbetalt i mnd. Spare?! Av hva da??? Jeg ble sint når folk mente det bare var å gjøre slik eller sånn. "Bare å bruke mindre vet du! Kutt ut den latten og putt de pengene i et glass!"... Som om jeg har hatt mulighet til å kjøpe meg latte? Som om jeg har hatt abonnementer eller har kunnet unne meg noe?! Jeg følte det ikke var noe jeg kunne kutte ut og ingen verdens ting jeg kunne spare inn på. Det var lett å bare bli i den fella som også kan kalles offerrollen. Yes! Flaut nok, men jeg var der. Jeg satte meg selv der. "Stakkars meg som har lav inntekt, jeg har ingen kontroll over denne situasjonen for jeg er ufør. Ingenting jeg kan gjøre med det!" Det er forsåvidt sant angående den delen med ufør. Jeg får ikke tryllet meg selv frisk desverre, men med dette som med så mye annet handler mye om hvordan man ser det selv. Når det gjelder inntekten min og at jeg ikke hadde noe å spare på?
 |
| Bilde lånt HER |
Så feil kan man ta... Det er tross alt ikke bare penger man kan benytte seg av for å spare penger. Man kan justere forsikringene sine, man kan refinansiere lånet om man har et (eller fler), man kan selge unna skit man ikke lenger har behov for å bruke, man kan bli mer bevisst på å bruke opp maten man kjøper, man kan melde seg inn i en arvering for brukte klær. Dette er bare noen tiltak jeg har gjort som har vist meg at jeg tok SÅ feil.
Denne mnd, og det er sikkert hårreisende for noen av dere å lese, men jeg skriver det allikevel fordi for meg er det stort! GIGANTISK faktisk! Denne mnd er den første mnd i mitt liv at jeg har igjen penger på brukskontoen når trygden kommer inn. Det har ALDRI skjedd før. Ikke en eneste gang! Trygden jeg har igjen penger av kom i tillegg inn den 12. Desember istedenfor den 19. som er vanlig utbetalingsdato og det betyr at jeg har strukket pengene en hel uke lenger enn i en "normal" mnd. Det dreier seg om 438 kroner og det er jo ikke en helt sinnsyk formue, men det er et kjempesprang fra "tomt en uke før lønn". Ikke negang da jeg var yrkesaktiv skjedde det at jeg hadde igjen penger da ny lønn kom inn. Jeg har spart penger også. Jeg har en normal sparing som går til fond og i tillegg har jeg satt inn penger på bufferkonto. Jeg har sågar også solgt en del saker og har ikke rørt de pengene. De har gått rett til buffer og fond. Hadde noen sakt dette til meg for 6 mnd siden hadde jeg ledd rått! Aldri i verden, ville jeg vel ha svart antagelig.
Nå, etter over en mnd med nytt system på forbruket er jeg full av håp for fremtiden. Jeg har fått til noe som jeg inntil nylig trodde var forbeholdt folk med normale inntekter. Når jeg med min lusetrygd kan klare å spare og gjøre noe positivt med økonomien min, ja da kan alle!
Jeg har en plan for å øke min egen inntekt også, men det kommer i et senere innlegg. Jeg må kjenne litt på det å se om det faktisk er noe jeg kan klare før jeg deler det.
Har du rom for å spare hver mnd?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar