Hei hei :)
I dag vil jeg skrive litt om motivasjon. Hva holder oss i gang? Er det slik at du klarer å bare holde deg gående i et nytt prosjekt uansett hva som skjer rundt deg? Du har et nytt spareprosjekt, men må tømme bufferen for tredje mnd på rad. Du prøver å gå ned i vekt med å legge om kostholdet, men vekta rikker seg ikke et gram på tross av at du er skikkelig standhaftig og følger planen til punkt og prikke. Hva gjør du?
De aller fleste av oss har perioder hvor vi forsøker å endre ting i livene våre som vi ikke er helt fornøyde med. Noen får det til med glans. Vi ser dem i sosiale medier eller til og med i avisene. "Ove gikk ned 120 kilo kun ved hjelp av...."osv. "Slik ble Silje børsmillionær på 2 år". Ja, nå er denne siste litt vel ekstrem, men du skjønner hva jeg mener. Hva er det disse folka gjør som mange av oss andre ikke får til?
Jeg har vært ufør siden jeg var 26 år og har hatt dertil lav inntekt. Inntil nylig under 15000 i mnd. Har ikke klart å ha en god økonomi og har jo da skyldt på den lave inntekten for nettopp det.
Jeg startet i Oktober systematisk med å gjøre endringer i økonomien vår. Startet med å endre på forsikringene våre, lete etter en rimeligere strømleverandør, fryse matrester for å bruke dem senere osv. Så snublet jeg over podcasten Pengesnakk. Altså, jeg tror ikke jeg var igjennom 3 podcastepisoder engang før jeg var helfrelst. Full av reformasjonslyst sjekket jeg banklånet vårt, og skrekk og gru, vi hadde skyhøy boliglånsrente. Vi byttet bank. Jeg fikk meg en liten jobb hvor jeg foreløpig klarer å jobbe og hvor jeg tjener en 2-3000 i mnd.
Jeg ser at alle tiltakene har hatt effekt.
Det merkes på bankkontoene og søvnkvaliteten. Det høres kanskje teit ut, men det er sant! Jeg sover bedre nå enn på mange år. Jeg bekymrer meg mindre for penger og det er sinnsykt digg!
Fordi dette ↑ gikk så bra tenkte jeg å ta et nytt oppgjør med vekta. Jeg har noen ekstra kilo som jeg gjerne skulle likt å
bli kvitt, men jeg har også lavt stoffskifte. Medisinert riktignok, men
mistenker pga formen at det er rimelig lavt for øyeblikket. Det får jeg
fikset på etterhvert når vi er ferdige med å være i koronaisolasjon her...😝
Om noen av dere sliter med lavt stoffskifte vet dere hva jeg snakker om når jeg sier at man legger på seg av å lukte grillmat på 4 km avstand. Hadde det eksistert noe som het lettvann hadde vi sikkert lakt på oss av det og *her er det lov å himle litt sarkastisk med øynene.
Har fulgt en kostholdsplan slavisk i snart 1 mnd. De andre som følger opplegget legger ut bilder og meldinger om hvor bra det går og hvor mange cm de har tatt av både her og der. "Javel....så flott for dere da! Jeg har gått opp 3 kilo....". Til å begynne med tenkte jeg bare at jeg fikk holde det gående å se hva som skjer. Tenkte at det er jo en fin kostholdsplan selv om jeg ikke går ned i vekt. "Det er jo bra for meg uansett" og "Det snur sikkert snart", men når det ikke gjør det da?
Det er her alle disse superdedikerte folka klarer å finne en veg. De klarer å stå i det og finne en måte å fortsette på. Jeg klarer fint å fortsette med den nye økonomiske planen for familien vår fordi jeg ser at det funker. Jeg ser at det går i riktig retning og at vi kun kan vinne på det her. Med vektprosjektet går det bare feil veg og jeg har lyst til å spise opp pepperkakehuset til ungene fordi det funker jo faen ikke samme hva jeg gjør og da kan jeg jo like godt gi opp, eller?
Nei. Det kan jeg jo ikke! Jeg er ikke smellfeit, men det er litt tungt å knyte skoene og klærne sitter ikke helt slik jeg vil. Jeg VIL ha av noen kilo. Vil ned på normal BMI om ikke annet, så hva kan jeg gjøre for å få tilbake motivasjonen? Hva kan vi ALLE gjøre i våre prosjekter når de går litt på tverke og vi begynner å miste motet? Her har jeg skrapet sammen noen tanker om det.
1. Tenk over hvorfor du startet. Hva var planen og ønsket ditt? Har noe endret seg slik at du ikke ønsker det det samme resultatet lenger? Om ikke, så bør du vel fortsatt jobbe videre for å nå målet ditt fremfor å gi opp. Seieren vi kjemper hardest for smaker langt bedre enn den vi får nesten uten å blunke.
2. Finn andre i samme situasjon som deg. Hør hva som funker for dem! Kanskje det ikke er rare endringen som skal til? Her har jeg strukket ut armene til gruppa for å høre hva de tenker. Har ikke fått svar ennå, men jeg har da gjort det i alle fall. Fra tidligere kan jeg si at jeg har merket at andre mennesker har stor påvirkningskraft på meg på godt og vondt. Henger jeg med veldig ryddige og effektive mennesker, ja, da smitter det over på meg. Det samme gjør det i motsatt fall. Vet ikke helt hva det sier om meg som person, men det er da en observasjon jeg har gjort meg og derfor prøver jeg å være litt selektiv når jeg trenger mer drivkraft til ett eller annet. Da velger jeg rett og slett å bruke mer tid sammen med mennesker som får meg til å ville bli en bedre utgave av meg selv og som gir meg drivet til å jobbe for nettopp det.
3. Finn en podcast om det du jobber for å nå. Gode Podcaster kan endre livet ditt og det mener jeg i fullt alvor! Økonomien vår er gått fra nær konkurs til stabil og oppadgående pga den podcasten jeg nevnte lenger opp i innlegget. Om jeg finner en like bra en for vektnedgang er jeg på normal BMI før sommeren kommer, hehe!
4. Fortsett selv om du har mest lyst til å gi opp akkurat nå. Når en uke av gangen ikke funker, så ta en dag av gangen. Funker ikke det, så ta en time av gangen. Dette har alltid vært min go-to når jeg er langt nede. Min overlevelsesplan rett og slett når livet har vært skikkelig vanskelig. Nå skal jeg prøve å overføre den til vektplangreia.
5. Prøv å finne ut hva som er den verste fella for deg! Dette er viktig! Hva spenner bein på deg? Hva gjør at du gir opp? Hva drar deg nærmere punktet hvor du ikke gidder å fortsette?
For meg er det mangel på resultater over tid. Jeg er desverre ikke velsignet med god selvinnsikt, så det tar meg lang tid å identifisere feller (for man kan utmerket godt ha flere enn en...yaaaay), men jeg kan si at fellestrekket i alle prosjektene jeg gir opp er når det dukker opp en faktor som i økende grad gjør det vanskelig for meg å fortsette. Motgang i enhver form som varer over tid. Noe motgang er jo verre å takle enn andre. Kronisk bekkendysfunksjon som gjør det vanskelig å få istand et fast treningsregime f.eks. Enklere feller å unngå er snop. Bor flere mil unna butikken, så det er lett å unngå når suget melder seg. Nyhetsbrev har vært en felle for meg, så de har jeg slått av for lenge siden. Det er lett å unngå impulskjøp når man ikke får fristelser stappet opp i synet hver gang man leser e-posten sin f.eks. Jeg tåler motgang en stund, men så har jeg historisk sett gitt opp kjempehardt og får en slags motreaksjon hvor jeg tar skikkelig dårlige valg. Bruker opp alle pengene jeg har igjen på brukskonto fordi jeg uansett ikke får til f.eks. Skam og vanære, men denne blemma har jeg gjort flere ganger enn jeg kan telle.
Nå er tanken at jeg skal bruke virkemidlene over for å ikke gå på den smellen. Jeg skal forsøke å finne noen fine motiverende instagramkontoer og lete litt etter en podcast. Må finne den indre styrken til å pushe på litt til. I dag tar jeg en time av gangen, og plutselig er morgendagen her. Kanskje jeg føler mer motivasjon da? Før jeg vet ordet av det er jeg på uke for uke igjen :)
Hva er dine beste knep for å holde på motivasjonen?